Ain’t no fun (with kick and run)

Høyere ballbesittelse, flere mål, færre taklinger og innlegg, er de viktigste taktiske trendene de siste årene. Og Barcelona-stilen kan spores helt tilbake til tidenes første landskamp i 1872.

Tekst Jonathan Wilson Etter Chelseas suksess i Champions League i 2012 var det fristende å si at fotballen var på vei inn i en ny æra med å slite ned motstanderen, forsvare seg dypt og satse på å ri stormen av. Forsvaret til Chelsea, særlig i semifinale-seieren over Barcelona, minnet mye om det Inter hadde gjort mot katalanerne to år før: ligge kompakt tilbake, nekte rom, la motstanderen ha ballen, forsøke å frustrere dem. Men ingen lag spiller egentlig på denne måten. Chelsea og Inter var tvunget til å gå til ekstreme defensive skritt for å stoppe Barcelonas angrepsvåpen, og det er Barcelona-modellen som har vist seg å være mest innflytelsesrik. Å snakke om Barcelona-modellen kan være misvisende fordi laget er en moderne inkarnasjon av en tradisjon som går helt tilbake til den aller første landskampen som ble spilt i 1872. Skottland var bekymret fordi gjestene fra England i snitt var sju-åtte kilo tyngre enn dem. Å spille på den vanlige måten ved å drible seg gjennom motstanderne ville føre til at de ville bli utkjempet. Så Queen’s Park – klubben alle skotske spillere spilte for – satte seg ned og utarbeidet en plan. De kom frem til at for å slå England måtte de holde ballen unna de engelske spillerne, og den mest effektive måten å klare det på var å spille pasninger. Så for første gang i fotballhistorien gikk et lag ut på banen for å spille ballen til hverandre i stedet for å spille den fremover så fort de fikk den. Planen viste s...